Fargekonsept
"Strålene fra den røde solen tegnet en purpurfarget ildstripe i oseanflaten. Den hittil livløse flaten ble umerkelig mørkere.
Så forsvant mørket, som om det ble dekket av lett tåke med en sterkt kroppslig konsistens. Enkelte steder oppstod det urosentrer
inntil hele den flaten jeg hadde oversikt over, var i bevegelse. Det svarte forsvant helt og ble tildekket og utvisket av
en hinne som var blekt rosa på utbuktningene og perleskimrende brun i senkningene. De skiftende fargene fikk oseanet til å
se ut som et teppe av bølger, stivnet under brytningene. Snart blandet fargene seg, og hele oseanet var dekket med tett skum
som steg til værs som enorme lappetepper både under stasjonen og ellers. Samtidig steg det fra alle kanter halvt gjennomsiktige
skummasser opp mot den rustrøde himmelen. De bredte seg og tyknet til, så det virket som de var oppblåst i kantene. Ikke den
fjerneste likhet hadde de med vanlige skyer. Noen av dem drev som vannrette striper over solskiven, som hang lavt over horisonten,
og virket kullsvarte på grunn av kontrasten mot den flammende solen. Andre – i nærheten av solen – skiftet stadig farge, alt
etter den vinkel solstrålene traff dem – fra rustrødt til kirsebærrødt og videre til purpur.”
Dette avsnittet er et utdrag fra Stanislaw Lems roman Solaris, en visjonært stykke litteratur fra 1961 som uavlatelig brøt
med de generiske grensene for science fiction ved å binde sammen persepsjonspsykologi, utopi, kosmologi og filosofi på en
måte som få andre verk i denne sjangeren har vært i stand til å gjøre etter.
Inspirert av Lems banebrytende eksempel har vi tatt en tilsvarende fri tilnærming til arbeidet med temaet "farge". Vårt bevisste
mål var å avvike fra den vanlige måten å avbilde fargede vegger, gulv, tak og fasader på. For å gjøre det beveget vi oss utendørs
og valgte å bruke naturens mangfoldige og evig skiftende skue, dens omnipotente kraft, dens uopphørlige skapelse og spredning
av utallige, konstant foranderlige skyformasjoner som metafor for våre progressive fargeromskonsepter.
Disse skylandskapene, som løses opp, disse "utendørsrommene", brukes som en allegori i utviklingen av innredningskonsepter.
Den kreative energien i naturen er katalysator eller rugemaskin for ideer om nyskapende innredning. Overflater kan gis farge
på en lang rekke forskjellige måter. Det som interesserer oss, er stillhetens og kaosets aspekt. Himmelen klarner opp, bare
for å bli fylt med skyer igjen. Vi har overført den dynamikken til våre fargekonsepter ved å behandle hele overflater med
myriader av farger og dermed gi dem en strålende, overlappende kvalitet preget av alle regnbuens farger.
Vårt konsept er tenkt som et avvik fra den vanlige tilnærmingen med å oppfatte "vanlige" rom på "vanlige" måter. Ved å skape
surrealistiske fargelandskaper og veksle mellom polene "ledig" og "opptatt" argumenterer vårt konsept for en ekstrem bruk
av farge – overveldende fargeeksplosjoner som stabler stadig flere lag av glitrende projeksjoner, som fyller sansene med en
dvelende, prektig støy.
 Top |
|
  Farger for vinteren Intervju med professor Hans Nickl Heidelberg barneklinikk Melanie Neuhaus – Ord om farger Intervju Emmi Mieskes Intervju Lür Meyer-Bassin Idrettsskolesenter i Dresden Intervju Lino Art Designerne fra 22quadrat I samtale med Patrick Voigt Armstrong Linoleum Awards Fargesystemer Intervju Peter Zoernack Få grep om fargene
|
|
