Emmi Mieskes, produktdesigner i Armstrong
Fargetrender i Europa
Du jobber med utvikling av ny design og nye farger. Hvordan identifiserer du trender, hvordan vet du hvilken retning en kolleksjon
skal ta når den først skal selges inn kanskje 3-4 år frem i tid?
Først og fremst følger vi svært nøye med på markedet, snakker med arkitekter og salgsmedarbeiderne våre samt besøker fagmesser.
Vi holder oss også informert om kommende trender, noe som kan forutsees opptil to år på forhånd. Det finnes egne fagblader,
magasiner samt internasjonale nettsteder og fora som tar for seg utviklingen innen interiørdesign, arkitektur og design generelt.
Du utvikler kolleksjoner for hele det europeiske markedet. Er det vanskelig å skulle designe så bredtfavnende kolleksjoner?
Finnes det nasjonale preferanser som du må ta hensyn til?
Det er ganske vanskelig å skulle avstemme alle landsspesifikke preferanser i en og samme kolleksjon. Det er nær umulig å skulle
inkorporere de ulike preferansene i Nord-Amerika eller Asia. I Europa er det i det minste mulig, selv om det finnes forskjeller
mellom nord og sør.
Betyr det at det brukes andre farger i nord enn i sør? Hvorfor?
Interiørdesign i nord kjennetegnes av enkel design, rene linjer og former og det viktigste materialet er tre. I tråd med dette
er gråtoner en hovedtrend for gulv – men det skal være svært nyanserte gråtoner. Dempede beigetoner som passer godt med tre
er også populært. De hovedsakelig nøytrale interiørene friskes opp med fargerike detaljer i form av for eksempel en ertegrønn
pute, et rødmønstret stoff eller en lyseblå stol.
I sør er det derimot populært med klassisk glade farger. Pastellfarger benyttes på svært nyansert vis. Bygninger har ofte
flere farger, med én pastellfarge per etasje. I Frankrike har man utviklet en elegant kombinasjon av stiler, mens i England
selger mørke farger som mørkerødt og mørkegrønt veldig godt. Dette er farger som praktisk talt aldri forekommer i andre land.
Hvordan får du samkjørt alle disse forskjellige preferansene?
Vi forsøker å dekke alle behov så godt det lar seg gjøre. Det betyr at kolleksjonene inkluderer et stort utvalg av gråtoner,
massevis av pastellnyanser samt en rekke aksentfarger. Det er imidlertid viktig at vi til slutt ender opp med en fargepalett
som er internt konsistent, og som også kan presenteres i én samlet foldebok. Det er det som er kunsten.
Finnes det også ulike preferanser når det gjelder mønstre, slik som Marmorette eller Uni Walton?
Nei, det gjør det ikke. Mønstervalg avhenger hovedsakelig av settingen belegget skal brukes i. Marmorette foretrekkes for eksempel innen helsevesenet fordi det er robust og svært enkelt å vedlikeholde, mens man ofte ser den fargerike
Colorette-kolleksjonen i skoler og barnehager.
Du følger tett med på målgruppene dine. Du snakker med arkitekter, planleggere og sluttbrukere. Er det tilstrekkelig for å
oppnå den praktiske kunnskapen du trenger?
Nei, selvfølgelig ikke – vi går mye lengre enn det. Her om dagen lånte vi for eksempel en "alderssimuleringsdrakt". Den gjør
at man kan tre inn i rollen som en eldre person med svekket hørsel, begrenset bevegelighet og dårlig syn skapt av en hjelm
med grønt visir. Deretter gikk vi gjennom alle de ulike mønstrene og fargene, og fikk fastslått at mørke farger og kjølige
farger gjør folk usikre. Vi fant også ut at et lyst, nesten hvitt gulv føltes ganske ubehagelig. Varme farger på den andre
siden, skapte en følelse av sikkerhet, i likhet med tremønstre og varme gråtoner. Det er slike ting det er viktig å vite,
spesielt når man skal utvikle en fargepalett for bruk på sykehus og pleiehjem.
Tusen takk for et veldig hyggelig intervju!
 Top |
|
  Farger for vinteren Intervju med professor Hans Nickl Heidelberg barneklinikk Melanie Neuhaus – Ord om farger Intervju Emmi Mieskes Intervju Lür Meyer-Bassin Idrettsskolesenter i Dresden Intervju Lino Art Designerne fra 22quadrat I samtale med Patrick Voigt Armstrong Linoleum Awards Fargesystemer Intervju Peter Zoernack Få grep om fargene
|
|
