Bærekraft gjennom lidenskap – eller hvorfor arkitekter fortsatt kan gjøre det best
Vi befinner oss nå i begynnelsen av etteroljetiden, hvor den sosiale utfordringen består i å omstrukturere vår levemåte og
basere den på bærekraft.
Men hvordan skal bærekraft defineres med hensyn til arkitektur?
Siden 2008 har det i Tyskland vært mulig å evaluere og sertifisere bygningers bærekraft ved hjelp av et system som er utarbeidet
av DGNB (Deutsche Gesellschaft für Nachhaltiges Bauen/den tyske foreningen for bærekraftig byggevirksomhet). Ved å bruke forhåndsdefinerte
sjekklister evalueres bygningens økologiske, økonomiske, sosiokulturelle/funksjonelle og tekniske egenskaper av en kvalifisert
revisor, og får deretter tildelt et antall poeng. Avhengig av den samlede poengsummen får bygningen tildelt bronse, sølv eller
gull.
Evalueringen av disse objektive, ‘harde’ og målbare faktorene som for eksempel energibruk, fokuserer på ressursutnyttelse.
Bruken av den innen bærekraftig utvikling er udiskutabel.
Men hvordan forholder den seg til subjektive, ‘myke’ faktorer som for eksempel den unike plasseringen av operahuset i Sydney,
lettheten i olympiastadion i München eller det praktiske i kullgruvekomplekset Zollverein? Kan den imponerende domkirken i
Köln bedømmes på en skala fra 1 til 10? Kan det deles ut bonuspoeng for den vanskelige håndteringen av den arkitektoniske
historien i og materialene til gjenoppbyggingen av Neues Museum i Berlin? Selv om disse egenskapene er synlige for alle, er
det ikke mulig å bedømme dem kvantitativt.
Men også bygninger som ikke er velkjente kulturskatter og høyt profilerte prosjekter, har kvaliteter som kan være vanskelige
å bedømme med et ferdig poengskjema – for eksempel proporsjonalitet i forhold til bygningene rundt, kvaliteten i en mursteinsfasade
eller estetikken i den utsmykkede fasaden på Gründerzeit-bygningen.
Selv en uinspirerende, lufttett isolert kube med et blankt granittgulv kan bli sertifisert. Men hvis den bare vekker uttrykksløs
apati, vil brukerne før eller senere ignorere den, oppgi den og rive den.
Når man som bruker kan identifisere seg med arkitekturen, setter pris på den og respekterer den fordi dens tydelige preg utgjør
en unik markering som definerer området, vil man være interessert i å bevare den for fremtiden og støtte vedlikeholdet av
den aktivt. Bare slik er det mulig å sikre langsiktig bærekraft.
Derfor er det usannsynlig at en person fra München vil hisse seg opp over den planlagte rivingen av byens hovedjernbanestasjon
og gjenoppbyggingen av en ny bygning på stedet, mens en person fra Stuttgart vil protestere mot den forestående delvise rivingen
av byens historisk beskyttede hovedjernbanestasjon.
Bærekraft og bygningskvalitet bør ikke utelukkende defineres som ressursbevarende byggevirsomhet. Dette er bare én av mange
hensyn, som for eksempel kostnadseffektivitet, brannsikring eller lydisolering, det må tas høyde for under planleggingen og
oppføringen. På den annen side defineres kvaliteten av en bygning i første rekke av dens design.
Ved hjelp av en sjekkliste er det mulig å optimere kvaliteten av et masseprodusert produkt. Imidlertid er bygninger som regel
skreddersydd til et bestemt sted, en bestemt bruker og de kravene brukeren stiller. Bygningen skapes gjennom en dialog. Det
er filosofien til for eksempel teamet i spine architects, som utøver sitt yrke med lidenskap, idealisme og iherdighet.
Ressursbevaring innenfor alle områder av livet er en selvfølge. Ønsker du god design, bør du leie inn en arkitekt.
Om spine architects
Arkitektfirmaet spine architects ble grunnlagt i 2002 av J’orn Hadzik, Jan Löhrs og Neil Winstanley. De tre arkitektene arbeidet
tidligere i kjente, internasjonale arkitektfirmaer. Uansett prosjektets beskaffenhet – utendørs eller innendørs, nybygg eller
restaurering, stort eller lite, lavt eller høyt budsjett – utvikler spine architects skreddersydde løsninger i nært samarbeid
med kunden og alle firmaene og partnerne som deltar i prosjektet.
 Top |
|
  Newport Highschool spine architects Økologisk evaluering Drexler Guinand Jauslin Architekten GmbH Miljøproduktdeklarasjoner Linoleum Carving Universitetet i Olomouc Miljøsertifikater og -merker Fornybare råtoffer Arkitektene berger röcker
|
|
